Hva betyr egentlig god ergonomi, og hvordan kan man ta hensyn til dette?

Det er mange som har ulike meninger og tolkninger om hva god ergonomi er. Er det «god holdning» som er definisjonen på god ergonomi? Er du uten risiko for muskel- og skjelettplager så lenge du sitter med en militærholdning og 90 graders vinkel i kne, hofte og armer? Det er dessverre ikke så enkelt.

Hva sier egentlig arbeidstilsynet om dette?

«Ergonomi handler om tilpasningen mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. For å unngå sykdom og belastningsskader må arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi» (Arbeidstilsynet).

Om man bryter ned teksten, så blir det enklere å forklare.

Målet med ergonomi er altså å holde seg frisk, smertefri, og ha det bra, både psykisk og fysisk. Muskel- og skjelettplager er en fellesbetegnelse på smerter og/ eller plager som reduserer funksjonen i muskler, ledd eller nerver. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager oppstår når det arbeidet du utfører over tid, fører til større påkjenning eller belastning enn kroppen tåler. Dette kan oppstå når arbeidet er tungt, ensformig, eller ved mistrivsel på arbeidsplassen. Man ser at slike plager er tett knyttet til psykososiale faktorer, altså faktorer som beskriver hvordan man har det rundt seg, og hvordan hver enkelt tolker dette.

Et interessant ord i arbeidstilsynets forklaring er, mennesket. Når man prater om ergonomi, er det altså mennesket som er i fokus, og en oppskrift vil ikke passe for alle. For å forklare viktigheten av å se hver enkelt individuelt, kan man se på definisjonen av smerte:

«An unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage,or described in terms of such damage.” – International Association for study of pain (IASP).”.

Smerte er altså en subjektiv opplevelse som er ulik for alle mennesker. Det er også en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Det betyr at smerte både er kroppens og hjernens tolkning av et stimuli. Smerte kan oppstå grunnet en vevsskade, mulig vevskade, eller lignende. Smerte er altså kompleks, og individuell, og opplevelsen av smerte kan påvirkes av flere faktorer. I dette inkluderes psykososiale faktorer, som hvordan du opplever din hverdag, trivsel, aktivitetsnivå, humør, tidligere erfaringer med plager, søvn, og den totale belastningen du har i hverdagen. Derfor handler ergonomi om å legge til rette for hvert individ, både psykisk og fysisk.

Miljø på arbeidsplassen spiller en større rolle i ergonomien enn man kanskje tror. De fleste vet at det er viktig med stoler hvor man kan sitte behagelig, ut ifra egne preferanser og behov. Men i arbeidsmiljø inngår også belysning, klima, renslighet, mobbing og trivsel, for å nevne noen faktorer. Har man derfor en forståelse for hva smerte er, så vet man også hvor viktig den emosjonelle stemningen er, for hvordan hvert individ kan opplevelse smerte og ubehag.

Ved å tenke god ergonomi, må vi derfor ta stilling til alle faktorer som kan være med å påvirke nettopp dette. Vi må heller ikke glemme at det er både arbeidsgiver og arbeidstakers ansvar å kartlegge, legge til rette, og jobbe for et godt arbeidsmiljø, ut ifra behovet og de forutsetningen hvert individ har. Det finnes også noen gamle ordtak som fortsatt er høyst relevant: «motion is lotion», og «din beste posisjon, er din neste».

Referanser:

–          Arbeidstilsynet [Internet] Utgivelsesplats: NO. [Hämtat 2019.08.30] Tillgänglig från: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/ergonomi/

–          Srinivasa Raja, MD, Dan Carr, MD, Milton Cohen, MD et.al. International Association for study of pain (IASP). [Hämtat 2019.08.30] Tillgänglig från: https://www.iasp-pain.org/PublicationsNews/NewsDetail.aspx?ItemNumber=9218

–          Moseley GL, Butler DS. Explain pain supercharged: the clinician`s manual. Adelaide: Noigroup Publications; 2017.