Er helse noe vi kun bryr oss om når den ikke fungerer?

Det er kanskje lett å ta for gitt at du kan stå opp av sengen, tusle ut på kjøkkenet og ta deg en kopp kaffe, te eller lage deg en bolle havregrøt uten å møte på noen spesielt store utfordringer. Vel, det er faktisk slik at for noen kan dette være en utfordring. Noen har sterke langvarige smerter, som blir påvirket av været og andre ting i miljøet de befinner seg i. Andre kan ha psykiske utfordringer som gjør at hverdagen blir mer utfordrende å håndtere. 

God helse er opp til hver enkelt å definere for seg selv. Men – hvorfor er det egentlig slik at vi har en tendens til å ta «god helse» for gitt? Hvorfor er det slik at de aller fleste av oss først bestemmer seg for å ta noen grep når helsen blir utfordret; enten psykisk eller fysisk. 

Som osteopat, møter vi daglig mennesker med utfordringer knyttet til muskel – og skjelettsystemet. Disse utfordringene kan vise seg i hodepine, mage-, tarmproblematikk, ryggsmerter eller plager fra andre steder i kroppen. Hos noen, vil smertene de opplever ofte bli bedre etter et par behandlinger og/eller eller aktive tiltak som osteopaten og pasienten blir enige om. 

For andre, trengs det litt mer. For andre, har totalbelastningen blitt så stor over tid, at det kreves bevisstgjøring og tilretteleggelse av hverdagen på flere områder. Det kan være at jobben må tilrettelegge arbeidsoppgaver, eller at det må en forventningsavklaring til på hjemmebane, slik at arbeidskapasiteten og forutsetningene tilpasses individuelt, dag for dag. 

Vi kan alle lure på meningen med livet, men meningen med livet for kroppen din, er å overleve. På grunn av dette, vil hjernen hele tiden vurdere risiko og tolke miljøet rundt deg. Kroppen din reagerer likt på all slags type stress; enten det er kaloriunderskudd, utfordringer knyttet til forhold eller andre relasjoner, høy belastning på skolen eller på jobb, eksamen og til og med også trening. 

Alle disse faktorene som er med i ditt miljø og i din hverdag bidrar til det som kalles totalbelastning, og er noe vi alle må ta hensyn til i den travle hverdagen vår. 

All denne belastningen vi utsettes for, filtreres i hjernen vår og vil påvirke den mentale og fysiske kapasiteten vi har hver dag. Ikke minst vil all denne belastningen gi hjernen din kontekst, altså sammenhengen som gir bakgrunn for å forstå, sammen med tidligere erfaringer og overbevisninger du har i dag. 

Høy totalbelastning kan påvirke blant annet immunsystemet, hukommelse og smerteopplevelse. Smerte er tolkning av signaler, ikke et direkte signal, og derfor kan opplevelsen av smerte påvirkes av hvordan du har det.

Samfunnet vi lever i idag, krever en stor evne til refleksjon og omstilling. Mange kan oppleve å løpe fra det ene til det andre for å rekke over alt, men opplever underveis mangel på å være tilstede, og derav også mindre stimuli av egne behov. En av de mest grunnleggende begreper i menneskelig psykologi er at vi kontinuerlig søker etter å føle oss bedre via ulike belønningsstrategier, og dette kan muligens ta prioritet over både fysisk og psykisk helse, samt energibalanse og kroppssammensetning. Her kan sosiale medier, som feks Instagram, gjøre det vanskelig å finne ut hva som er viktig for oss, når vi hele tiden blir minnet på hva som er viktig for andre. 

Er helse noe vi kun bryr oss om når den ikke fungerer?

Hjernen din betegner hvert eneste steg du tar. Og nettopp derfor er ett steg bedre enn ingen. Pannelappene dine, for eksempel. De vil få flere blodårer, noe som gir grunnlaget for mer blod, og derav mer næring akkurat hit. Mer blod og næring til et område av hjernen som er med på å tolke, vurdere, og ta avgjørelser i hverdagen din. 

Vi trenger heller aldri tenke på at hjertet skal slå og holde oss i live. Det bare slår, uten at vi trenger å tenke på at det skal slå. Hjertet ditt kan faktisk pumpe opptil 40 liter pr minutt (!!) ut i kroppen. Vanskelig å tenke seg til hvor mye dette er? Vel – sett en vaskebøtte under en kran og skru kranen på full guffe. På ett min så klarer kanskje kranen fylle bøtten. Dette er da ca 10 liter. Gang med 4, og du får et inntrykk av hvilken påkjenning hjertet ditt kan tåle. Ganske fantastisk? 

Videre har du kanskje hørt om Hippocampus? Området av hjernen din som blant annet hjelper deg å huske hvor du har lagt nøklene, og huske gode, samt mindre gode opplevelser. Visste du at regelmessig fysisk aktivitet faktisk kan gjøre at hjernen din tåler stress bedre, ved å påvirke hukommelse, og derav også din orienteringsevne og emosjonelle respons? Din evne til spenningsregulering kan faktisk optimaliseres. 🙂 

Ved å forsøke å løse opp i det i eksterne stresset ved bevisstgjøring, planlegging, spenningsregulering og prioritering, samt bruke fysisk aktivitet som en styrkekilde for deg og kroppen din, kan du øke ditt potensiale og din kapasitet i hverdagen din. Prioriter å ta deg god tid til å investere i din egen helse. Det er den beste investeringen du noen gang kommer til å gjøre.

For å forstå hele mennesket må vi se på alt; fysiologi, sosiale faktorer, psykologiske faktorer og spirituelle faktorer. Mennesket er ikke bare muskler, fettprosent eller et resultat av hva vi spiser – vi er biologiske vesener som hele tiden tilpasser oss miljøet rundt oss. Ved å ta vare på kroppen din, gjør du ikke bare at den presterer bedre i den hverdagen du har – men du gir den også en mulighet til frihet, så lenge du lever. 

Frihet til å gjøre det aller beste ut i fra hvilke forutsetninger du har i dag. 

.. Også er du kanskje litt bedre i morgen.