fbpx
Meny Lukk

Kan hvordan vi har det påvirke opplevelsen av smerte egentlig?

 

Den siste tiden har viktigheten av å inkludere psykososiale faktorer i undersøkelse og behandling for forståelsen av smerte blitt tydelig i terapeutmiljøet. Om vi kan få en bredere og samt tydeligere forståelse av smerte fra et psykologisk perspektiv, vil vi muligens være bedre rustet til å forstå det komplekse smertebilde, når pasienter presenterer med sin aktuelle smerteproblematikk i klinikk. 

 

Samfunnskostnadene innenfor muskel – og skjelettrelaterte plager er enorme, og ca. 40 milliarder kroner blir brukt på forebyggende og rehabiliterende forhold i Norge hvert år (1). I Norge vil også over halvparten av befolkningen ha utfordringer og smerter knyttet til muskel og skjelettsystemet i løpet av en måned og på verdensbasis lider opp mot 25% av befolkning av smerter med varighet over tre måneder (2,3). Da det viser seg at opplevelsen av smerte kan påvirkes og opprettholdes av sosiale, psykologiske og kroppslige faktorer, er det viktig at helsesystemet har fokus på dette i kommunikasjon med pasienter (4). 

 

Omgivelsene rundt oss, konteksten vi befinner oss i og erfaringer vi har opplevd i løpet av livet, vil alle være med å påvirke hvordan hjernen vår tolker omstendighetene vi befinner oss i. For terapeuter, vil det derfor være viktig å være oppmerksom på hvordan pasientene faktisk har det og hvordan de opplever situasjonen de befinner seg i når de presenterer med utfordringer knyttet til muskel – og skjelettsystemet. Hjernen ivaretar alt det vi forbinder med å være menneske, og hjernens viktigste oppgave er faktisk å få oss til å overleve (5). Hjernen vår skaper vår virkelighet da den velger, sorterer og tolker den overordnede mengden av informasjon som vi får inn fra omgivelsene rundt oss hver eneste dag. Dette betyr at hjernen vår styrer adferden vår i forhold til sin tolkning av virkeligheten vi befinner oss i, og på bakgrunn av dette tar vi blant annet valg og tolker tanker og følelser. 

 

For at vi skal kunne beskytte oss mot potensielt skadelige mekaniske, termale eller kjemiske stimuli er kroppen avhengig av et alarmsystem som kan varsle når ulike typer stimuli påvirker kroppen vår (6). Vi har derfor ulike periodiseringer av smerte og skiller hovedsakelig mellom tre former for smerte avhengig av hvor lenge smerten har vart; akutt, subakutt og kronisk smerte. Akutt smerte, eller nociceptiv smerte, er en normal respons på å beskytte oss fra mulig fare og er definert å vare fra 3-6 uker. Akutt smerte får oss til å beskytte det skadede området fra ting som er ubehagelig eller vondt, slik at det lettere kan heles. 

Frykt spiller en betydelig rolle hos pasienter med smerter i muskel – og skjelettsystemet, og det er det mange ting hos pasientene som kan være med på å predisponere og opprettholde denne frykten (7). Det kan være frykten for å ikke kunne jobbe, frykten for at det skal være noe alvorlig galt med helsen, frykten for økonomiske utfordringer som kan være knyttet til smertene eller frykten for å være en byrde for familie og venner (8,9,10). Kroniske smertepasienter rapporterer også om frykten for å bli isolert på grunn av smerteproblematikken. Allerede her er det mange psykososiale faktorer som man bør ta hensyn til hos alle som opplever utfordringer knyttet til muskel – og skjelettsystemet. Husker du på å ta hensyn til totalbelastningen din når du opplever at kroppen din ikke spiller helt på lag?

Tankens kraft er betydelig i modulering av smerte (11). For eksempel, kan en forventning om smerte eller noe smertefullt utløse en rekke responser som ledd i en stressreaksjon. Samtidig vil ofte smerte og frykt opptre sammen. Frykt er den emosjonelle reaksjonen til en spesifikk, identifiserbar og umiddelbar trussel, for eksempel når vi opplever skade og smerte er en ubehagelig, sensorisk og emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade (12). Sykdom og helse er dynamiske prosesser i menneskekroppen, og vil bli påvirket av hva vi gjør, og hvordan vi lever. Kroppen vil hele tiden tilpasse seg indre og ytre stressfaktorer, både hva gjelder fysiske stressfaktorer, men også mentale. Om vi skal forstå hvordan alt henger sammen, må vi kunne forstå hvordan alt kan påvirke hverandre. 


Det er ikke alltid såkalte skjevheter, holdning eller strukturelle forandringer korrelerer med smerte (13). Mellom sykdom/skade og smerte sitter vi som personer. Det er så forskjellig hva vi opplever – og hvordan vi ser verden og miljøet vi er i. Men en ting er sikkert – det er vårt eget ansvar å gjøre vårt aller beste for at kroppen skal ha det bra. Resten av livet. Sykdom/smerte/skade, eller ei. Ta ansvar for situasjonen du befinner deg i, øk kunnskapen din rundt hva du kan gjøre og hvordan du skal forholde deg til plagene du opplever. Gjør det beste med det du har, og ut i fra ditt utgangspunkt og ikke vær redd for å oppsøke fagpersoner som kan hjelpe deg på veien.

 

 

 

 

 

 

KILDER: 

1) Lærum E, Brage S, Ihlebæk C. Et muskel- og skjelettregnskap – Forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet. MST

VFORMI. 2014;200(2):92.

2) Ihlebæk C, Brage S. Forekomst av muskel- og skjelettlidelser i Norge [Internett].

Tidsskrift for Den norske legeforening. 2010 [sitert 26. februar 2018]. Tilgjengelig på:

http://tidsskriftet.no/2010/12/oversiktsartikkel/forekomst-av-muskel-og-skjelettlidelser-inorg

3) Breivik H, Collett B, Ventafridda V, Cohen R, Gallacher D. Survey of chronic pain in Europe: prevalence, impact on daily life, and treatment. Eur J Pain Lond Engl. mai 2006;10(4):287–333.

4) Moseley GL. Reconceptualising pain according to modern pain science. Phys TherRev. 1. september 2007;12(3):169–78.

5) Brodahl P. Sentralnervesystemet. 5. utg. Universitetsforlaget; 2013. 646 s.

6) Jensen TS, Dahl JB, Arendt-Nielsen L, Bach FW. Smertefysiologi. 28 Januar;14.

7) Gatchel RJ, Peng YB, Peters ML, Fuchs PN, Turk DC. The biopsychosocial approach to chronic pain: scientific advances and future directions. Psychol Bull. juli 2007;133(4):581–624

8) Leeuw M, Goossens MEJB, Linton SJ, Crombez G, Boersma K, Vlaeyen JWS. The fear-avoidance model of musculoskeletal pain: current state of scientific evidence. J BehavMed. februar 2007;30(1):77–94.

9) Karayannis NV, Baumann I, Sturgeon JA, Melloh M, Mackey SC. The Impact of Social Isolation on Pain Interference: A Longitudinal Study. Ann Behav Med [Internett].[sitert 17. april 2018]; Tilgjengelig på: https://academic.oup.com/abm/advancearticle/doi/10.1093/abmkay017/4969712

10) Linton SJ, Shaw WS. Impact of Psychological Factors in the Experience of Pain. PhysTher. 1. mai 2011;91(5):700–11.

11) McCracken LM, Gross RT. Does anxiety affect coping with chronic pain? Clin J Pain. desember 1993;9(4):253–9.

12) Houben RMA, Leeuw M, Vlaeyen JWS, Goubert L, Picavet HSJ. Fear of movement/injury in the general population: factor structure and psychometric properties of an adapted version of the Tampa Scale for Kinesiophobia. J Behav Med. oktober 2005;28(5):415–24.

13)  Webster BS, Cifuentes M. Relationship of early magnetic resonance imaging for work-related acute low back pain with disability and medical utilization outcomes. J Occup Environ Med. september 2010;52(9):900–7.