Hvorfor gjør vi en klinisk undersøkelse?

Hvorfor gjør vi en klinisk undersøkelse?

Har du noen gang vært hos en terapeut som har utført en klinisk undersøkelse for en kroppsregion som føles helt uvesentlig for dine plager? Eller hva er egentlig årsaken til at blodtrykket og reflekser sjekkes så ofte? Dette er for å utelukke eventuelle underliggende tilstander som kan være årsaken til dine plager, eller andre faktorer som vi må ta hensyn til under videre behandling. Disse undersøkelsene kan for noen virke lite relevante, eller litt rar, men dette gjøres for å innhente mer informasjon, og for å være på den sikre siden. Klinisk undersøkelse bygger på medisinske fag, og utføres av de fleste helseprofesjoner. Et sentralt mål er at du skal kjenne deg trygg og ivaretatt på en god måte.

Når en pasient ønsker behandling for sine tilsynelatende muskel- og skjelettplager, må vi alltid vurdere flere aspekter rundt plagene, og pasienten som et individ. Klinisk undersøkelse er et viktig redskap for å kunne ivareta deg som pasient på en trygg og effektiv måte, og bidrar til sikkerhet for deg som pasient, men også oss som terapeuter. Vi kan avdekke relevant informasjon, som tegn til en underliggende årsak for dine plager, som kanskje ikke har blitt vurdert tidligere. Det kan også være annen informasjon som bør tas med videre i et behandlingsløp. Finner man faktorer som peker mot en underliggende årsak, vil man bli henvist videre til riktig instans.

En klinisk undersøkelse består gjerne av:

· Sykehistorie – Her snakker man gjerne rundt plagene og deg som pasient. Terapeuten vil kunne stille kartleggingspørsmål, og oppfølgingsspørsmål, basert på hva som kommer frem under samtalen. Dette danner grunnlaget for videre undersøkelse og behandling.

· Vitale tegn og observasjon – Her måler man blant annet blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens. Under hele konsultasjonen foregår det også en observasjon, her ser man gjerne på ting som er utenfor det «normale», og andre relevante faktorer. Det kan for eksempel være hudforandringer og hevelse.

· Observasjon av gangfunksjon – Hovedmålet er å evaluere hvordan du beveger deg. Faktorer som funksjon og avvergestillinger står sentralt, og vil være viktig informasjon for videre undersøkelse og behandling.

· Funksjonstester – her instrueres pasienten til å utføre bestemte bevegelse, som er typisk for en gitt region. Det kan også trekkes ut enkelte elementer som kan gi en dypere forståelse for dine plager. Terapeuten kan også være med å utføre testene.

· Palpasjon og ortopediske tester – Her benytter vi hendene som et redskap. Vi undersøker ulike områder som kan være med å identifisere plagen til pasienten, og eventuell årsak. Vi vil også ta i bruk spesielle ortopediske tester som kan være relevant for pasientens plager. Det finnes en rekke tester man kan bruke, og man forsøker alltid å benytte de testene som kan gi best svar.

· Nevrologiske tester – her utføres det relevante tester rettet mot sentralnervesystemet, og nervebaner rundt om i kroppen. Vi kan for eksempel teste reflekser, måle subjektiv følsomhet, eller muskelkraft.

Først når vi er ferdige med den kliniske evalueringen kan vi gå over til en osteopatisk undersøkelse og behandling. Denne delen har som hensikt å finne sammenhengen mellom dine plager, din kropp og din hverdag. Faktorer som har kommet frem tidligere under sykehistorie og klinisk evaluering, legger grunnlaget for videre undersøkelse og behandling.

Dette er på ingen måte en fasit på hvordan en undersøkelse vil foregå, men heller en indikasjon på hva som kan forventes ved en førstegangskonsultasjon. Hver pasient er unik, og undersøkelse og behandling må tilpasses fra gang til gang. Det vil variere fra terapeut til terapeut på rekkefølge og type undersøkelser som blir tatt i bruk. Det viktigste av alt er at terapeuten du velger å oppsøke, tar deg og dine plager på alvor, uavhengig av hva det måtte gjelde. For din egen sikkerhet, anbefaler vi at du benytter en terapeut som er medlem i et forbund, dette stiller strengere krav til terapeuten. For oss osteopater er dette Norsk Osteopatforbund (NOF).

Husk neste gang du er hos en behandler, kliniske tester gjøres for din egen sikkerhet, og for at du skal bli ivaretatt på en trygg og effektiv måte.

Referanser:

Magee DJ. Orthopedic physical assessment [Internett]. 2014 [sitert 14. september 2019]. Tilgjengelig på: http://www.clinicalkey.com/dura/browse/bookChapter/3-s2.0-C20100689619