fbpx
Meny Lukk

Stress – del 1

  

Stress er noe vi alle kjenner til. Ofte kan ordet være negativt ladet. Oppleves det negativt for deg? Har du tenkt over hvorfor?

 

Så 2031 personer svarte på en meningsmåling på Instagram. 71 % av disse, svarte at de opplever seg selv som mye stresset. I etterkant fikk jeg mange gode spørsmål rundt dette med stress. Hva er egentlig stress? 

 

Ung.no definerer stress som


«
reaksjonen på en krevende fysiologisk eller psykologisk påvirkning» (1).

 

Dette syns jeg er ganske kult, fordi det betyr at det er ikke belastningen vi utsettes for som bestemmer at noe er stressende, men hvordan vi reagerer på det vi utsettes for, som også ung.no presiserer. 

 

Visste du for eksempel at trening er stress. Men en god type stress. Det finnes flere typer stress, men det jeg har i bakhodet når jeg nevner stress i denne teksten, er ikke «bare» at du har en dårlig dag. Jeg tenker på at du har utfordringer med negativ virkning i flere aspekter i livet; Jobb, økonomi, familie, venner, smerter, frustrasjon, en kronisk skade eller lignende.

Når vi er stresset, går kroppen inn i fight or flight modus, noe som gjør at blant annet både puls, svettesekresjon, hjerterytme og blodtrykk øker og hormonsekresjon påvirkes – også forklart som at aktiviteten av det sympatiske nervesystemet øker (2). Dette skjer for at vi skal være klar for utfordringen som møter oss. Den økte svettesekresjonen vil kjøle ned kroppen, mens økt hjertefrekvens vil føre til at musklene får økt tilgang på oksygen og vil gjøre at vi kan yte mer. Pupillene vil utvide seg, for et bedre syn, blodsukkeret vil øke, for å gi økt energi, immunsystemet vil gå på høygir for å holde bakterier og virus unna, samtidig som blod til for eksempel hender, føtter og fordøyelsessystemet vil reduseres.

Adrenalin og kortisol er hormoner som relateres til stress og vil gjøre at du er klar for utfordringer som møter deg. Er du kronisk stresset, kan du derfor ha nivåer av adrenalin og kortisol deretter som igjen kan påvirke både fordøyelse, energi, immunsystem, følelser og metabolismen din. Dette kan faktisk også senke smerteterskelen din. 

 

DU FØLER DEG BRA NÅR DU ER STRESSET SIER DU?

Ja, selvsagt gjør du det. Ved økte adrenalin og kortisol nivåer, vil du føle deg bra. Hjernen din er fokusert, du vil oppleve å ha masse energi, du føler deg våken, sansene dine er skarpe og du føler deg bedre.

Vel, for now hvertfall. Med en gang du roer ned, vil du kanskje oppleve deg irritabel, nervøs, bekymret og kanskje også deprimert. Dette er faktisk slik stressresponsen vår virker. Når nivåene av adrenalin og kortisol er høye, vil du føle deg på allerten og du vil kanskje oppleve mestringsfølelse, men når du roer ned vil du sitte igjen med en negativ følelse, kroppen din vil kanskje føles sliten og immunforsvaret ditt kan muligens være redusert. 

 

HVORDAN VET JEG AT JEG ER STRESSET?

Her er en liten sjekkliste. Svarer du JA på flere enn 5 punkter, kan du gjerne forsøke å identifisere faktorene som stresser deg mest i hverdagen.

  • Dårlig søvn
  • Dårlig utholdenhet
  • Dårlig restitusjon
  • Søtsug
  • Lite sex lyst
  • Utslitt/utmattet etter en hel natts søvn
  • Konsentrasjonsvansker
  • Mottakelig for infeksjoner
  • Plutselig opplevelse av allergier
  • Lavt blodtrykk
  • Ofte kald
  • Irritabel
  • Deprimert 

 

HVA KAN JEG GJØRE?

Fokuser på; Hva kan du, og hva kan du ikke kontrollere?

Forsøk å ikke tenk på, og la deg stresse over ting du faktisk ikke kan kontrollere. 85% av tankene våre består av bekymringer! Prøv for èn dag å ikke heng deg opp i ting du ikke får gjort noe med. Så forsøker du i 2 dager. Og så 3. En dag av gangen, øvelse gjør mester! I teorien er det enkelt; Kan du gjøre noe med det, så gjør det du kan for å få ting slik at du er fornøyd. Kan du ikke gjøre noe med det, nei – da kan du faktisk ikke gjøre noe med det. La det være, move on og fokuserer på tingene du faktisk kan påvirke i riktig retning.

Ikke utsett ting du burde ha gjort – bare GJØR DET. Mange av oss er veldig flinke til å fantasere. Vi klarer å sette oss svært godt inn i tanker vi har om ting som burde bli gjort, noe som gjør det svært ubehagelig å for eksempel betale regninger eller lese til eksamen. Her gjelder deg å komme seg over kneika, dørstokkmila eller opp av sofaen og rett og slett bare starte og gjøre det.

Det føles så mye bedre, enn å ha dårlig samvittighet for å ha utsatt det. Det gir deg også mer tid til å gjøre tingene du har lyst til, versus å stresse over noe som burde vært gjort. Sett deg mål. Det er ikke bare i idretten dette funker fjell. 

Langsiktige mål og delmål er alfa omega for å opprettholde motivasjon, som igjen er bærebjelken til alt vi gjør i livet. Sett deg mål om å gå en tur etter jobb, betale regninger før yndlingsserien på tv, lese 3 kapitler i økonomiboken før landskampen eller større og mer langsiktige mål som 120 kg i markløft før nyttår.

 

Hvilke tiltak vil DU ta for å redusere en stressende hverdag?

 

GOD UKE! 

 

 

Referanser:

1.         Hva er stress? | Ung.no [Internet]. [cited 2019 Oct 20]. Available from: https://www.ung.no/helse/4187_Hva_er_stress.html

2.         Chapman CR, Tuckett RP, Song CW. Pain and stress in a systems perspective: reciprocal neural, endocrine, and immune interactions. J Pain Off J Am Pain Soc. 2008 Feb;9(2):122–45.